Fødselen ! (Obs. Kan være litt detaljert) men ikke grov.

Endelig fikk vi møte prinsessa vår ! Og hun er nydelig !

Den 11.07.2017 kom verdens nydeligste prinsesse til verden ! Hun har fått navnet Ine <3

Ine ligger nå i sengen sin for første gang. Mamma sitter med prinsesse tiss på seg og spiser kjekse mens pappa er på trening ! Alt føles enda veldig uvirkelig. Følelsene kan ikke beskrives ! Jeg føler meg så velsignet og lykkelig. Hun har allerede blitt hele verden for meg! Jeg klarer ikke slippe henne ut av syne. Vi har samsovet vær natt og i natt var første natta i vår egen seng. Hun ligger helt stille inntil brystet mitt og lager ikke et pip. I natt våknet hun 3 ganger, spiste mat, og sovnet igjen med det samme. Ammingen er heller ikke noe problem, jeg har masse melk og hun spiser ofte ! Jeg har ikke vært så alt for opptatt av å lære meg teknikker på amminga. Jeg tar det veldig på følelsen og det funker for oss. En av de større problemene er jo for de fleste amminga, såre brystvorter, dårlig teknikk, stress, frustrasjon. Jeg tror de problemene blir værre når man tenker på det som er problem. Det er jo selvfølgelig et par ganger at hun ikke har tatt brystet og likevell vært missfornøyd med noe , og de gangene har det skapt frustrasjon hos meg så jeg skjønner veldig godt påkjennelsen til de som sliter litt med å få det til. På sykehuset ble jeg faktisk litt irritert over alle sykepleierne som kom å snakka om problemer med amming. Virka nesten som de ikke trodde på meg da jeg sa det ikke var noe problem. Mitt råd: ikke tenk på det som vanskelig før det faktisk er det.

11.07.2017

Jeg våknet med mensmurring kl. 06.00 og skjønte med engang at noe var på gang. Det tok et par timer før det begynte og komme milde rier. Jeg tok meg engang frem rie telleren på mobilen og fulgte med. Jeg ville at det skulle gjøre vondt så vi snart kunne tenke på og dra på føden. Men det tok jo alt for lang tid før jeg kjente store smerter så jeg bestemte meg for å være litt aktiv. Jeg tok meg en dusj og stelte meg, tok meg en tur ute i sola og gikk en liten tur før jeg dro hjem igjen. 1 time etter så hadde jeg så vondt at jeg ringte og spurte om vi kunne komme.

Da vi kom frem viste det seg at jeg kun hadde 1 cm åpning. Men jeg hadde rier på 1.5 minutt - dog det var 5 min mellomrom. Jeg fikk selv velge om jeg skulle bli eller dra hjem igjen.

Jeg er så sinnsykt gla vi valgte og bli siden det tok bare et par timer før jeg hadde så vondt at jeg viste ikke hvor jeg skulle plassere verken armer eller ben. Jeg prøvde alle mulige stillinger da riene kom, noen var jo bedre enn andre, jeg syns det var best og "sitte" mens jeg løftet meg opp fra setet under rien.

1 time senere hadde jeg 4 cm åpning. Nå kunne jeg få epidural. Ting tok litt tid og jeg hadde veldig vondt så jeg valgte og sette meg i badekaret i 30 minutter. Det var faktisk litt smertelindrende og jeg tror iallefall det fikk igang prosessen siden jeg fikk nesten ikke pause mellom riene etter badet. De kom veldig sammenhengende, og enkelte startet før den andre hadde gitt seg helt. Da sa jeg klart i fra om at nå kan jeg ikke vente mer og fikk satt epiduralen. 30 minutter etterpå hadde jeg 7 cm åpning. Epiduralen hadde akkurat rukket og virke. Den fungerte på 2 rier. Så kom pressriene. Disse riene syns jeg var veldig vanskelig og forholde seg til siden jeg har alltid fått høre at man føler en stor trang til å presse. Det gjorde ikke jeg. Så jeg skjønte faktisk ikke at jeg skulle presse. Ikke viste jeg heller at jeg nå kunne presse siden jeg hadde full åpning. Men da jeg endelig skjønte det og tok i alt jeg hadde og gi så var hun faktisk ute etter 4 kraftige press ! Hun lå med hode fast i åpningen rundt 1 minutt før hun kom seg helt ut. Da kunne jeg ikke presse siden jeg måtte vente på neste rie. Dette har jeg hørt skal være en ganske smertefull opplevelse men jeg opplevde dette som en liten pause. Jeg skulle små presse og puste om hverandre og da fikk jeg fokusen på noe annet enn smertene.

Da hun ble lagt på brystet mitt, var jeg helt i sjokk. Pappan var også lettere sjokkert. Vi bare stirret på hverandre. Ingen sa noe. Det var et veldig spesielt øyeblikk <3

Hun begynte med engang og søke etter pupp og det fikk hun med det samme.

Nå kan jeg høre at prinsessa mi driver og våkner til og vil sikkert ha litt frokost av mamman sin <3

Jeg er så lykkelig !

14 kommentarer

silje mikalsen

15.07.2017 kl.11:02

åå, så nuskat! gratulere så my <3 også på bursdagen min da gitt 😍

Christine Antonsen

15.07.2017 kl.11:31

silje mikalsen: Takk <3 åja, så artig da :)
Hvorfor er det så viktig at mitt liv ødelegges og at ingen får vite om det?

Christine Antonsen

15.07.2017 kl.11:31

Laila Monica Nikolaisen Ribsskog: unnskyld?

HET

15.07.2017 kl.11:53

Så fint å høre det gikk bra med fødselen <3

Jeg er helt enig at det styres alt for mye rundt amming på sykehuset, selv ventet jeg til pleierne var gått før jeg prøvde på nytt selv, og da gikk det helt fint med en gang!

Lykke til fremover-nyt tiden og pass på at du får sove! Husarbeid osv kan faktisk vente litt innimellom <3

Klem fra "tante" Hanna :)

Christine Antonsen

15.07.2017 kl.20:39

HET: Takk <3

Brit Elin

15.07.2017 kl.12:32

D dær har du virkelig takla bra! Hu e jo så fin også! Ønske dåkker ei fin fræmtid me nurket🌷

Christine Antonsen

15.07.2017 kl.20:38

Brit Elin: Tusen takk <3

Ina

15.07.2017 kl.23:39

Har fulgt bloggen din en stund uten å kommentere noe, men nå må jeg bare gratulere og si at hun var helt nydelig ❤️ Samtidig kan jeg si at jeg kjenner meg på mange måter igjen i deg, og heier virkelig på dere 😊 Vi har utrolig mye til felles.

Christine Antonsen

16.07.2017 kl.11:32

Ina: så hyggelig ! ?? Tusen takk ??

Camilla

16.07.2017 kl.01:50

Gratulerer så masse til dere begge to! Ine er kjempenydelig! ❤

Christine Antonsen

16.07.2017 kl.11:32

Camilla: Tusen takk ??

16.07.2017 kl.06:58

Gratulerer så masse! :) Så utrolig pen hun er ❤

Christine Antonsen

16.07.2017 kl.11:32

Anonym: Tusen takk ??

Skriv en ny kommentar

Christine Antonsen

Christine Antonsen

26, Trondheim

Ble mamma til vakreste ine 11.07.2017 <3 På denne bloggen deler jeg alt fra min fortid som rusmisbruker og min hverdag som mamma. Veien kan være vanskelig men så utrolig verd det !

Kategorier

Arkiv

hits