Det blir lenge til neste gang for å si det sånn !

Det blir lenge til vi drar på ikea igjen ! Jeg elsker jo å være på ikea. Jeg kan være på ikea i flere timer! Ikea er ikke det samme nå. Det var ikke bare greit og ha med Ine på ikea. Jeg konkluderte med at hun er som sin far og misliker ikea sterkt !

Jeg, ine og min lillebror på 7 år dro på ikeatur i går. Jeg skulle bare ha et par hyller og en rullegardin, og det skulle jo ikke ta så alt for lang tid tenkte jeg.

Da vi hadde kommet halveis gjennom butikken så begynte Ine og gråte og måtte få mat. Eneste mulighet jeg så til å gi henne pupp var en ensom benk som sto like ved midtagangen der alle går for å følge pilen gjennom butikken. Følte meg veldig på utsiliing. Lillebroren min merket tydeligvis at jeg syntes dette ikke var noe særlig og stilte seg faktisk foran meg. Han så ut som en mini livakt som sto å passet på oss. Det syns jeg var kjempe stort av han !

Da hun var mett, så måtte det skiftes på. Det er bare et stellerom på ikea, så da måtte vi faktisk gå gjennom hele butikken for å komme til stellerommet som ligger ved utgangen. Hun hylgråt og det var kjempe lang kø slik at jeg så meg ikke tid til å betale varene. Jeg måtte be lillebror om å stå inne på butikken og passe på vogna og varene mens jeg sprang for å skifte på Ine. Stress !

Ferdig skiftet og på tur innover i butikken igjen så startet hun å gråte igjen. Ikke bare småsutring men høyt slik at jeg ble nødt til å ta henne opp. Da ble hun stille med engang. Jeg ble nødt til å bære henne resten av butikkturen. Hun ble sulten igjen og nå fant jeg ingen plass vi kunne sette oss ned så nå måtte vi igjen gå gjennom hele butikken og ut gjennom kassene for å komme til en passende plass og gi pupp. Denne gangen tok jeg meg tid til å betale varene først. Da sto vi i lang kø mens hun gråt ustanselig! Stress igjen !

Etter hun igjen hadde fått mat og var god og mett så innså jeg at jeg hadde glemt og ta med meg varene fra kassa etter jeg betalte de. De hadde heldigvis tatt vare på de for meg, men da jeg sto i kassa og pakket ned varene merket jeg at mobilen min var borte. Den hadde jeg lagt igjen der jeg ammet. Jeg sendte lillebror i full fart bortover for å se om den var der. Heldigvis vis lå den der enda ! Ja du kan jo se det for deg, meg springer hit og dit i ammetåka samtidig som lillebror spinger rundt som en liten tjener for meg ! Stress !!!

Ikke en grei situasjon

Jeg opplevde noe jeg ikke syns var så greit her om dagen. Jeg ble satt i en ganske ubehagelig situasjon. Som dere skjønner så har jo jeg mine bekjente i rusmiljøet og av og til kan det hende jeg støter på de når jeg er ute og går med Ine. Det er jo ikke til å unngå. Vanligvis så stopper vi opp og snakker med hverandre slik som venner gjør, og det er jo tidligere venner av meg, men nå som jeg har Ine så syns jeg rett og slett det er ubehagelig. Jeg blir stresset av det. Jeg er redd for at noen kan se meg mens jeg står med feil folk og barnevogn. Jeg syns hele situasjonen blit trasig da de gjerne vil både gratulere meg og se lille Ine. Jeg kan jo ikke nekte en person og gratulere meg. Jeg kan ikke nekte en person og prate til meg. Dette er vell bare noe jeg må leve med så får jeg bare komme med unnskyldninger som at vi har det travelt så vi slipper og stå der lengre en nødvendig. Jeg syns ikke dette er noe gøy situasjon siden jeg bryr meg jo fortsatt om mine tidligere venner men det at de er i rusmiljøet gjør at jeg ikke kan ha kontakt med de, og nå som jeg har barn skal jeg helst ikke bli sett med de heller. Det er trist men slik er det . Jeg har valgt min vei og de har valgt sin.

jeg er gjeldsslave

Jeg hater å sjekke postkassa. Vær dag kommer et nytt inkasso brev ! Jeg blir sprø ! Jeg har en glødende skuffe i kommoden min full av brev jeg ikke har åpnet. Jeg ser ikke noen vits i å åpne de mer. Jeg vet jo hva det er og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Jeg har vært hos gjeldsrådgiver men med mindre jeg kunne betale de en viss sum i måneden så var det ingenting de kunne gjøre.

 Jeg kan si såpass at jeg har hele 90 000 kroner bare i renter ! Og de stopper ikke. Rentene renter seg og jeg føler meg totalt hjelpesløs i denne situasjonen. Jeg får månedlige brev fra namsfogden, brev om utleggstrekk, tvangsinnkreving og bøter som jeg i verste fall må sone for om jeg ikke betaler ! 

Jeg som alle andre vil ha råd til hus, bil og båt men dette ser mørkt ut for meg på grunn av at jeg i en alder av 26 år allerede er gjeldsslave. Det og betale regninger har ikke akkurat vært første prioritet for meg de siste årene og alt har bare hopet seg opp for meg. Jeg syns dette er kjempe vanskelig, da det faktisk ikke er noe jeg kan gjøre med det. Jeg lever allerede på fattiggrensa. 

 Er drømmene mine allerede knust ?...

Før så brydde jeg meg ikke om dette, men nå som jeg har forandret livet mitt, har jeg fått litt andre verdier enn hva jeg hadde for bare et par år siden. Jeg trodde aldri jeg skulle ønske meg et hus, eller ha bruk for en bil, å hva i all verden skulle jeg med en båt liksom ? ... Men nå er dette noe av det jeg ønsker meg mest. Jeg ønsker å eie og jeg ønsker og oppleve. Jeg vil ha råd til å leve. 

Nå som jeg har min egen lille familie, nå som jeg har en datter så er dette ekstra viktig for meg, og gjelden min bekymrer meg mer og mer.

  

Vi er som roboter

Jeg føler ikke på like mye stress som jeg pleier. å gjøre Jeg er jo egentlig en veldig stressa person. Jeg stresser som regel med absolutt alt. Det har vært en av mine største problemer siden jeg ble rusfri. Jeg stresser meg gjennom ting, og føler at jeg må bli raskest mulig ferdig med alt jeg driver med. Jeg klarte ikke å kose meg noe av det jeg gjorde siden jeg alltid følte på stress. Nå koser jeg meg. Nå er jeg til stedet i øyeblikket.

Dette er første gangen på lenge at jeg ikke føler på stress. Jeg trenger liksom ikke stresse. Det hjelper å ha noen andre å bry seg om. Ine skal være hoved fokuset mitt nå og det tar bort mye av stresset jeg ellers føler på. Nå er det bare henne jeg skal konsentrere meg om og det er ikke en vanskelig oppgave siden hun er alt jeg klarer å tenke på om dagene. Jeg elsker å være mamma. Jeg elsker at hun ligger i sengen sammen med meg. Jeg sovner til henne ved siden av meg og jeg våkner til henne ved siden av meg.  

I dag er Ine 4 uker gammel. Jeg føler allerede på at tiden går alt for fort, men jeg kjenner også at jeg gleder meg til hun begynner å vise forskjellige følelser. Jeg har så lyst til å se henne glad ! 

I dag var jeg en tur ute alene mens Ine var hjemme med pappa Yngve. Det er jo selvfølgelig litt godt å være litt alene også. Jeg merker at jeg setter mye mer pris på ting nå , slik som alene tid, jeg setter også pris på tiden sammen med henne, og Yngve såklart. 

Det blir mindre tid til kjæreste tid nå. Dype samtaler og lidenskap har det blitt mindre av. I går gikk det plutselig opp for meg hvor lite oppmerksomhet jeg faktisk gir til kjæresten min. Det er akkurat som at alt går på automatikk og at vi bare er roboter som har en felles oppgave. Vi snakker om det praktiske og det som er nødvendig, men romantikken er liksom satt litt til side. Jeg regner med det er litt sånn for alle som nettopp har blitt foreldre.  Det blir liksom ikke så mye tid til noe annet enn å være mamma og pappa. Dette får meg også til å sette mer pris på kjæreste tiden som vi kommer til å få en gang i blant når Ine er stor nok til barnepass. 

 

Sorry Trondheim torg

Jeg og Ine var på vår første bytur uten pappa i dag ! Spennede og nervepirrende, litt stressende og litt godt samtidig. Da Ine begynte og gråte fant jeg meg en cafe og tok det helt med ro og ammet henne uten og føle på så alt for mye stress. Det gikk veldig fint !

Noe som ikke var så veldig fint, var stellerommet på torget. Stanken innpå der fikk meg nesten til å snu i døra. Stooort minus i boka til dere vaskere på torget. Det var også stoler innpå stellerommet slik at man kunne sette seg ned for å amme. Jeg hadde aldri kunnet gjort det i den stanken. Det så også helt forfærdelig ut innpå der. Jeg ville bare komme meg fortest mulig ut. 

Slik skal det ikke se ut på et stellerom mener jeg ! 

I dag var også første gangen jeg skulle ta bussen med Ine alene. Jeg syns det er utrolig stressende og ta buss med barnevogn og baby. Folk tar alt for lite hensyn og da tenker jeg spessielt på selve busssjåføren som bare kjører av gårde før jeg har rukket og i heletatt plassert vogna. Halloo liksom? Vet han egentlig hvor farlig det er. Vogna triller jo når han kjører. Jeg syns det er veldig urovekkende faktisk! Jeg syns jeg skal få ta meg tid til å plassere vogna, sette på bremsen og sikre vogna FØR han begynner og kjøre.

 

Både tøffere og bedre <3

For en herlig natt ! I natt sovnet Ine kl.23.30 og sov helt til klokka 04.30 ! Hun sov til og med i sin egen seng ! Det kan se ut til at soneterapien fungerte. Den første natten etter behandlingen var den verste natten vi har hatt, hun skreik ustoppelig og utrøstelig i 5-6 timer, hun var også på do 7 ganger i løpet av bare 2 timer, så det er jo helt tydelig at behandlingen satte i gang noe i kroppen hennes.  Vi får håpe at det fortsetter slik. Det var helt nydelig å få hvilt ut i natt iallefall.

I går fikk jeg også et første smil fra Ine <3 Jeg ble nesten rørt til tårer. Hun har grått så mye den siste tiden, og da var det ekstra godt å se henne komme med et smil, et tegn på tilfredsstillelse <3  

Soneterapeuten til Ine kom med et råd til meg om å starte og drikke en slags "kolikk te" Den skal visstnok frigjøre luftplager samtidig som den fremmer brystmelkeproduksjonen.

Kolikk - te 

Bland 1 ss karve i 1 liter vann - kok opp - la det avkjøles og sil blandingen ! 

Drikk en kopp 1-3 ganger om dagen. 

Da kan du også sette det i kjøleskap etterpå og drikke det som en kald drikke. Det smaker litt spesielt, men ikke fælt.  

 

I dag hadde jeg og Ine vår første trilletur alene mens pappa Yngve var på trening. Både jeg og Ine trillet i pysjen. Det var veldig beroligende og bare gå rolig bortover veien, helt tom i hode, ingen gråting og ingen bekymringer der og da. Mamma og pappa livet er veldig fint syns jeg <3 Det er både tøffere og bedre enn jeg hadde trodd. Alt er verd det !  

Soneterapi og hva som er et must

I dag har Ine fått soneterapi behandling hjemme i vår egen stue. Det var helt klart vondt til henne. Hun hadde en del spenninger og reagerte med høylydt gråt under behandlingen. Jeg var selv på gråten opp til flere ganger under behandlingen. Nå har hun sovet helt siden behandlingen som tok slutt for 3 timer siden. Nå er det bare og vente og se om dette har hjulpet. Krysser fingrer og tær ! 

Ca 270 bleier har hun brukt på 22 dager. Nå har jeg og kalkulatoren blitt enige om dette. Jeg syns det var litt gøy å se hvor mange bleier vi har skiftet på henne siden hun kom til. 270 bleier på 22 dager blir ca 12 bleier om dagen, og det stemmer bra, vi skifter på henne 8-12 ganger om dagen. 

Slik ser stellebordet til Ine ut. Bleiekake, tørre engangs kluter, bleier, våtservietter og sink salve. Det er alt vi trenger til et bleieskift. Jeg personlig liker og bruke engangsklutene med vann på først og tørke over med våtservietter. Sink bruker jeg bare etter behov. I starten hadde på et slikt trekk til stellematta, men det fant vi fort ut at var veldig upraktisk. Det kom jo både bæsj å tiss på den matta og måtte hives til vask vær dag, så da er det mye mer praktisk og bruke kun stellematta og heller tørke av den etter skiftene. 

  

Jeg er kjempe fornøyd med denne stellekommoden ! Bleiene på bildet er jeg sånn passe fornøyd med, de er ganske enkle. Vi driver fortsatt og bruker av bleiene som vi fikk med i alle babyboksene vi var så heldige og få tak i. Nå er vi på vår siste bleiepakke og da har vi testet ut de fleste bleiene som er å få kjøpt. Bleiene jeg er mest fornøyd med er libero touch !

 

Denne bleiebøtta er et must !  Jeg trodde ikke vi kom til å trenge bleiebøtte da jeg tenkte vi kunne bruke vanlig søppelbøtte, men der tok jeg feil. Det blir jo lukt ! Med bleiebøtte så stenges lukta inni bøtta. 

Ammeinnlegg er også et must for tiden ! Jeg lekker. Jeg kan ikke gå noen plass uten de .Uten de blir alt gjennomvått av melk ! Jeg var i byen her om dagen og skulle prøve ammebh'er. Jeg hadde ikke ammet på et par timer og begynte å få melkspreng, så jeg burde jo egentlig skjønt at det var lite lurt av meg og skulle gå og prøve bh'er. Jeg prøvde uansett og med engang jeg tok av meg bh'en så rant det ustoppelig. Jeg sto i prøverommet og bøyde meg fremmover for å ikke få melk på klærne og skoene mine. Jeg måtte rope på min kjære for å få han til å komme med en ammeklut til meg. Prøverommet så ikke ut etter jeg hadde vært der. Det var melk over hele gulvet og klærne. Takk for meg liksom.

Lykkelige og slitne foreldre

Lykkelige og slitne foreldre.

Ja, nå begynner det å bli vanskelig å planlegge ting. Denne natten har vært tøff. Stakkar lille Ine hadde frem til nå sin værste natt. Jeg hadde fått lite søvn fra forrige natt og null søvn på dagen så tålmodigheten min var heller ikke på plass i natt. Jeg gråt litt sammen med Ine. Jeg kan ærlig innrømme at i natt var en utfordring for meg. Det føles så håpløst når man er så sliten at man ikke klarer og holde seg på beina og samtidig skal du ha energi til å trøste barnet ditt og det føles ut som gråtingen aldri tar slutt. Jeg har også ødelagt ryggen min fordi jeg ligger som oftest på siden og ammer når vi sovner og da blir jeg liggende og anspenne meg hele natta, så i natt hadde jeg faktisk så vondt at jeg ikke klarte og ligge på den ene siden og amme, så da fikk jeg jo bare amma på den ene puppen og fikk vondt i den andre puppen pga melkspreng. haha, hufff, ja jeg syntes litt synd på meg selv i natt ! Når Ine har grått av smerter i flere timer, så blir hun veldig sliten. Hun er så utslitt at hun sovner innimellom skrikingen og tilslutt så bare blekker hun helt ut og gråter videre i søvne. 

Min konklusjon: Søvn er superviktig !  I dag har jeg duppet i 3 timer og jeg føler meg mye mer klar for en tøff natt en hva jeg gjorde i går.  Når man er sliten og mangler energi så føles jo alt håpløst ut og man kan bli veldig emosjonell, man kan også tenke og se på ting på en mer negativ måte enn når man er opplagt.  Ting er jo aldri så håpløst som man føler det i en sliten tilstand! 

På grunn av dette så begynner det nå å bli vanskelig for oss og kunne planlegge ting. Vi har måtte si nei til de som vil besøke oss fordi vi har rett og slett ikke energi til det, og vi vet aldri om vi får en natt med ordentlig søvn eller ikke. Nå sliter hun jo også med smerter på dagtid, og da er det ikke så alt for stas med besøk.

Akkurat nå ligger lille Ine og sover med oppå ammeputa ved siden av meg i sofaen.  Jeg bruker en vanlig hodepute med justin bieber putetrekk på som ammepute. Siden hun sovnet mens hun spiste og jeg ikke ville forstyrre henne så flytta jeg like så godt hele puta med henne oppå og lar henne bare sove der nå. 

Jeg har blitt anbefalt soneterapi for luftsmerter og om ting ikke blir bedre etter vår neste kiropraktor time så blir vi og prøve ut det. Om det er noen som har testet ut soneterapi før så setter jeg pris på og høre om deres erfaringer ! Vil gjerne vite om det kan hjelpe. 

Elsker jenta mi <3

 

Hvordan trene babyen din

I dag skulle min nye og sunnere livsstil starte.Joda, den startet med mikrovarmet osteloff med ost og skine, skolebrød og sjokomelk. Jeg klarte bare ikke å motstå fristelsen ! Godt var det også. 

Jeg og Ine sover til langt på dag. Vi står ikke opp før 11-12 tiden. Da har pappa Yngve allerede vært våken i mange timer. Grunnen til at vi sover så lenge er fordi vi sovner ganske så sent. Når vi legger oss går det med et par timer til gråt og trøst før hun blir sulten og får mat. Hun sovner som regel inntil brystet mitt mens hun spiser, fordi hun er utslitt etter all gråtingen. Da løfter jeg henne over i babynestet som ligger ved siden av meg i sengen, da våkner hun og da er vi på'n igjen med en runde med gråt, trøst og mating før hun igjen sovner. Ting går veldig på repeat her hjemme nå, men slik er det jo med små babyer. Det er veldig godt for oss og stå opp til strøken leilighet vær dag siden, pappa yngve bruker morgentiden sin på å rydde og vaske til vi står opp. 

Slik ser stua ut når vi står opp <3

Når Ine er våken og ikke har luftsmerter så trener vi med henne. Det er viktig for alle babyer og få nok magetid blandt annet for å styrke musklene sine. Det finnes også andre øvelser man kan gjøre med babyen for å aktivere andre muskler.

Øvelser for babyer mellom 0-6 mnd:

1. Legg babyen opp mot skulderen  din, og støtt godt opp bak ryggen så  ikke babyen dytter hele  overkroppen bakover. La babyen få  løfte hodet.

2. Legg babyen på ryggen og la  babyen gripe tak rundt fingeren din. Trekk  armene lett til deg slik at babyen  trekkes opp mot sittende stilling og  skuldre løftes av underlaget. Ikke  trekk for høyt i starten. Babyen får da  trent på å stabilisere nakken. Senk  rolig ned igjen. 

3. Legg babyen på ryggen og ta tak i  føtter eller nedre del av bena. Mykt  og smidig trekk et ben ut og bøy  motsatt ben inn mot magen, bytt  ben vekselsvis. Dette kan også  være ekstra gunstig ved magevondt  og kan hjelpe på fanget luft eller  avføring. La babyen sprelle vilt med  bena etterpå. 

4. Legg babyen din på ryggen, ta tak  rundt venstre underarm/hånd og  høyre legg, bøy mot hverandre slik  at albue og kne er i kontakt. Gjenta vekselsvis. 

5. Legg babyen din på ryggen, ta tak i  bena og bøy hoftene opp og plasser  bena mot magen. Slipp opp og la  babyen senke bena tilbake mot  underlaget. Dette er en tung  mageøvelse. 

Ine trives veldig godt med å ligge på magen. Hun er veldig sterk i både nakke og ben. Hun løftet hodet og når vi legger hendene våre bak bena hennes så dytter hun seg selv fremmover. Det er kjempe gøy og se at hun er så sterk. 

Vi var på Ine's andre kiropraktor time i dag og fikk vite at hun har små låsninger nederst i ryggen. I dag fikk vi også forklart og vist hvordan vi selv kunne utføre massasjen som hun ga henne. Det så ikke så alt for vanskelig ut, så det skal vi nok klare. Kiropraktoren mente at hun kun trengte en time til så i neste uke skal vi på Ine's tredje og siste kiropraktor time !

 

Last ned e-bok med babyøvelser: https://www.ullevalkiropraktor.no/babytrening-ebok/

 

Hvorfor hun heter Ine

Hvorfor hun heter Ine


Som hos alle andre så er navnet veldig viktig og kan være en vanskelig avgjørelse. For oss var det ikke bare viktig at det var et fint navn, men det skulle også ha en positiv betydning og vi ville ikke bestemme oss 100% for et navn før vi så henne, siden vi ville gi henne et passende navn til utseende. Før hun kom til verden hadde vi bestemt oss 98% for et helt annet navn en Ine, nemmelig Vera. Vera er jo et kjempe fint navn og det betyr "tro", men da vi så Ine så var vi begge enige om at hun ikke så ut som noen Vera. Det passet liksom bare ikke, og vi var begge veldig enige om at hun var like liten og søt som navnet Ine. Det var ingen vanskelig avgjørelse. Ine har ingen betydning siden det er et endenavn. Derfor har vi bestemt at Ine betyr rett og slett "Christine og Yngve" Ine er jo de tre siste bokstavene i mitt navn og det kan høres ut som en kvinnelig versjon av navnet Yngve.  

Akkurat i dette øyeblikk så ligger lille Ine og gråter mens far gjør alt han kan for å trøste henne. Luftsmertene hennes er ikke bare på natters tid nå, de er også på dagtid. Det er grusomt og høre på skrikene hennes, og vi blir så fortvilt over at det ikke er noe vi kan gjør for å hjelpe henne. Vi kan bare gi henne trøst. I morgen skal vi til vår andre kiropraktor time. Denne gangen skal jeg følge litt nærmere med på massasjen hun gir henne før kiropraktor behandlingen så jeg kan utføre dette på henne selv også. Vi gir henne massasje nå også, og det hjelper, men i liten grad. Jeg vil bare at hun skal bli frisk så fort som mulig !

Jeg er redd for at det kan bli vanskeligere for oss å dra ut med henne nå som smertene også er på dagtid. Jeg syns trilleturene er stress nok fra før. Jeg føler absolutt ikke får å være ute med henne sånn som hun er nå. Vi var ute på en liten trilletur i dag og det gikk fint men smertene begynte med engang vi kom hjem.  Nå har hun faktisk grått i snart 3 timer og det er på tide at mamma kommer til unnsetning. 





 

 

Mitt første album

Mitt første album <3 

Jeg syns det er viktig og ta seg tid til å gjøre slike ting. Ikke bare er det koselig og drive med men det blir også gøy å kunne ta frem å se på senere. Det blir også gøy for Ine å kunne se på det da hun blir eldre. 



  

 "Jeg veide:" Ja jeg trodde faktisk det skulle stå hvor mye jeg veide, Haha, huff. 

 

 

Først nå skjønner jeg det

Først nå kan jeg forstå hvor vanskelig det måtte være for mamma at jeg var slik jeg var. Da jeg var 13 år begynte jeg og avvise mamma. Jeg var alltid sint på henne og ville ikke ha noe med henne og gjøre. Jeg ville bort fra hjemme mitt. Først nå kan jeg sette meg inn i hvor vanskelig dette måtte vært for henne. Nå som jeg selv har en datter så skjønner jeg hvor stor kjærligheten fra en mor til sitt barn er og hvor fortvilt man føler seg om barnet ikke har det bra. Barnevernet kom inn i bildet hos hos da jeg var 13 år. Jeg ble til slutt flyttet på barnehjem som 15 år. Mamma var alene med meg og jeg kan bare forestille meg hvor hjelpes løs hun måtte føle seg i denne situasjonen. Det var ingenting hun kunne gjøre.  Jeg ble tvangsflyttet og fikk ikke komme hjem igjen før jeg var 18 og myndig. Siden jeg selv har hatt med rus og barnevern og gjøre som barn så har jeg erfaring som jeg mener kan styrker meg som mor. Den dag i dag er jeg glad for å ha disse erfaringene. 

Nå er det jo alt for tidlig å begynne å tenke på når Ine kommer i tenårene. Nå først skal hun bare være baby, være trygg, bli elsket og behandlet som en prinsesse. Før fødselen hadde jeg ingen anelse om hvor stekt bånd jeg kom til å knytte til henne. Hvor sykt sterke følelser dette vekket i meg. Jeg er helt overveldet !  Akkurat nå sitter jeg bare å ser på henne sove. Hun lager veldig mye lyd når hun sover. Hun lager faktisk så høye lyder at hun vekker oss flere ganger om natta og jeg må sjekke om hun virkelig sover. Det er litt rop, litt grynt, litt snork og litt pusting med tilsatt prinsesse lyd både på inn og ut pust.  



Vi har merket noe forbedring når det gjelder kolikk smertene hennes. Det virker som hun har litt mildere smerter. I går hadde hun smerter og smågråt i 5 timer i strekk, men det var ikke smerte hyl, det var bare smågråt og spenning av armer og ben som gjorde at vi så at hun hadde det vondt. Det er smertehylene som er verst, det skjærer inni hjertet mitt. Hun er veldig avhengig av nærhet. Da vi skulle legge oss lå hun å gråt og gråt og hadde tydelig vondt. Da tok jeg henne opp og hun sovnet på brystet mitt. jeg la henne ned igjen slik at jeg også kunne få meg litt søvn, men da våknet hun til med engang og begynte og gråte igjen. Jeg tok henne opp og hun sovnet på brystet mitt igjen. Denne gangen lot jeg hun bare ligge der selv om jeg holdt på å knekke nakken av den stillingen jeg satt i. Det ble til slutt søvn på alle tre og det var alt i alt en rolig natt der hun våknet for å få mat 4 ganger. Vi gir henne fortsatt 5 dråper semper i døgnet + 10 dråper minifom før hvert måltid + at vi hadde vår første kiropraktor time i går. 
 

Jeg skal ta meg sammen !

Fra mandag av skal jeg skjerpe meg ! Nå har jeg kosa meg lenge nok. Jeg er veldig fornøyd med at kroppen min har hentet seg inn såppas mye som den har gjort etter fødselen og derfor har jeg unnet meg litt ekstra kos i matveien! Men på mandag blir det stopp. Vis jeg skal fortsette og ha den kroppen jeg har minus noen kg så må jeg faktisk spise litt annerledes en hva jeg har gjort den siste måneden. 

Jeg har alltid hatt den luksusen at jeg kan spise akkurat hva jeg ville uten å tenke på at det legger seg på kroppen. Jeg har alltid hatt veldig god forbrenning. Men kostholdet avgjør jo mer enn bare hvor mange kg man veier. Spise man mye "dritt" så vil det vises på huden, kjennes på formen og være usunt for helsa ! Jeg vil komme meg i toppform! Som alle andre så vil jeg se mitt beste ut. Jeg vil ha sunn og frisk hud, være i god form og ha en god helse ! På mandagen blir smågodtet byttet ut med banan ! Det blir hardt siden jeg nå har vendt meg på mye sukker. Det blir tungt de første dagene men så går det over ! 

Grunnen til at jeg har spist mye junk food er fordi jeg har mistet matlysten min etter fødselen,og junk er det eneste jeg har hatt lyst på, så da har jeg prioritert og spise junk istede for å ikke spise. Det er jo helt klart det beste. Jeg må jo passe på og spise greit nå som jeg ammer så jeg ikke mister melka mi. Det ville vært utrolig synd. Håper matlysten kommer seg snart ! 

Jeg veier nå 55 kg og jeg har som mål og gå ned 5 kg fett innen jul. Grunnen til at jeg skriver "fett" er fordi jeg kommer til å begynne og trene om en måneds tid å vil gå opp kg i muskler. Som de fleste vet så veier muskler mer enn fett, så om jeg fortsatt veier det samme som nå til jul så godtar jeg det så lenge noen av kg har gått over fra fett til muskler. For å kunne ha oversikt på hva som veier hva så kommer jeg til å ta i bruk en skanner. Da får du målt hvor mange % fett du har og hvor mange % som er muskler.



Ine's første møte med smokken ! Hun godtok den og den var til god hjelp da vi var ute i dag. I dag har vi vært hos kiropraktoren med Ine. Vi håper alle tre at dette kan hjelpe henne med luftsmertene hun har, og vi skal tilbake for ny time i neste uke ! 



Siden jeg ikke skal skjerpe meg før på mandag så tok vi oss en tur innom godter butikken i dag og hamstret inn til helga <3





 

 

Vektoppgang på nesten 1 kg !



Ine veier nå hele 3355 gram !  Ine har hatt en helt utrolig vektoppgang, På 8 dager har hun gått opp hele 435 gram. Siden fødselen, har hun gått opp hele 705 gram. Det er jo nesten 1 kg på bare 16 dager. I gjennomsnitt skal en baby legge på seg 150 gram pr uke de tre første månedene. Hun har gått opp over det dobbelte. Jeg mater henne ca vær andre time, og hun spiser i alt fra 10 - 30 minutter. Det hender også at hun kun har en pause på 10 minutter før hun viser tegn til at hun er sulten igjen. Det kan hende at hun ikke er direkte sulten alle gangene, men at det kun er sugebehovet som melder seg. Siden hun viser tegn til at hun er sulten/har sugebehov så ofte så tenker vi at tiden er nå inne for å begynne med smokk. Det kan også gjøre det litt enklere når vi er ute å går, da er det ikke alltid nødvendig og stoppe opp for å gi henne pupp pga sugebehovet, da vi heller kan gi henne smokken.

Ifølge vekststandarden som følges på helsestasjoner er gjennomsnittlig vekt hos jentebabyer det første året slik:

  • Fødsel: 3200 gram (2650)
  • 6 uker: 4600 gram (?) Vi får bare vente og se hva hun veier på 6 ukers kontrollen. 
  • 3 måneder: 5800 gram
  • 4 måneder: 6400 gram
  • 5 måneder: 6900 gram
  • 6 måneder: 7300 gram
  • 1 år: 9000 gram

 

Nå veide jo Ine kun 2650 gram ved fødsel men vi kan likevel sammenligne med denne tabellen ved å se på vektoppgangen !  Jeg syns det er kjempe gøy å se at hun vokser så fort. Det betyr jo bare at vi gjør det rett med ammingen. Jeg har mer en nok melk og hun får mer en nok mat. 

Det å være ute med henne går litt bedre nå. Jeg syns ikke det er like mye stress og jeg kan senke skuldrene litt. Jeg tenker klart når hun gråter. I dag gikk det kjempe greit da jeg følte på at jeg kunne ta henne opp med engang hun gråt. Det var overskyet og jeg trengte ikke bekymre meg for å utsette henne for solen. 

Da vi skulle gå av bussen i sentrum i dag så kjente jeg at det kokte litt over inni meg da folk faen ikke klarer å vente med å gå inn på bussen før folk har kommet seg ut ! Det har skjedd flere ganger nå at vi står der og venter med barnevogna og ikke kommer oss ut fordi folk presser seg inn på bussen uten å ta hensyn til at vi må komme oss ut ! Så i dag måtte jeg bare si noe. "dere må for F... meg klare og vente med å gå på bussen slik at vi får kommet oss av" sa jeg med en ganske ughyggelig tone. 

Kolikk smertene hennes har ikke blitt bedre og i morgen skal vi til kiropraktor ! Vi var på ultralyd undersøkelse med henne i går, da de må holde et øye med nyrene hennes, siden den ene er litt feilplassert og ligger i bekkenet ! Den fungerer helt fint og det er ingen spesielle hensyn vi må ta. Vi skal på jevnlige ultralyd kontroller de to neste årene. På ultralyden kunne de samtid se at hun hadde store luftbobler i tarmen og de anbefalte at vi kjøpte minifom. Vi ga henne 10 dråper før hvert måltid, i tillegg til 5 dråper semper i døgnet, i tillegg til sukkervann da hun viste tegn til smerter. Vi ga henne også massasje som fortsatt hjelper litt, men nå ser vi at vi må prøve noe nytt så hun forhåpentligvis kan bli bedre. Smertene kommer til samme tid hver kveld rundt 23-00 tiden og varer i 2-3 timer. Det er ikke gøy for noen av oss. Når hun har så vondt så er det far som trøster henne mest. Jeg blir veldig lei meg og føler ikke jeg klarer og gi henne den samme trøsten som far da han klarer og opptre på en måte som får fokusen hennes på noe annet enn smertene, mens jeg sitter der med tårer i øynene og syns så synd på henne at alt jeg klarer og tenke på er hvor vondt hun har. 



 

Hun er i trygge hender men "bekymring" skaper trøbbel

Jeg har både gledet og gruet meg til denne dagen. Gruet meg fordi jeg syns det er ekkelt at fremmede skal komme hjem til oss for å vurdere vår evne til å ta vare på barnet vårt og gledet meg til å få det overstått. I dag har barnevernet vært hjemme hos oss for å observere samspillet vårt med Ine. I går ringte de, de hadde fått en melding fra en "bekymret" person i resursteamet om at vi ikke holdt vår del av avtalen. At vi ikke samarbeidet på den måten vi hadde samtykket til å gjøre. Jeg deler min frustrasjon med dere. Vi har vært så uheldige og fått en oppfølgings person i resursteamet som vi overhodet ikke kommer overens med, som vi overhodet ikke forstår oss på. Det virker som denne personen ikke vil oss noe godt og måten hun jobber på gjør meg både nervøs og irritert.

Jeg har skrevet et innlegg om dette før og jeg snakker nå om den samme personen som gikk bak ryggen vår og sendte inn bekymringsmelding enda vi samtykket til et vedtak. "samtykk til vedtak eller vi sender bekymringsmelding til barnevernet" 

I forrige uke var helsesøster på sitt første hjemmebesøk hos oss. Denne personen fra resursteamet ringte meg og ville ha samtykke fra meg til å bli med henne hit. Jeg sa nei, jeg samtykket ikke. Jeg ville kun ha helsesøster her. Det var tross alt kun 5 dager etter fødsel og jeg ble stresset av tanken på å i heletatt ha en fremmed her hjemme så hvorfor skulle jeg ville ha henne her i tillegg. ?

Da hun ikke fikk være med helsesøster på hjemmebesøket hos oss så ringt hun søren meg barnevernet igjen da hun var "bekymret".

 Da fikk jeg meg selvsagt en tlf fra barnevernet om at de ville komme på hjemmebesøk hos oss i dag. Hjemmebesøket gikk bra. De var lagt ifra så skumle som vi hadde sett for oss. De skal komme på hjemmebesøk et par ganger til i undersøkelsestiden. Undersøskelsestiden er tiden de bruker på å undersøke om det er grunn til bekymring. De skal innhente opplysninger om oss, og bli kjent med oss, og de vil gjerne se hvordan vi fungerer sammen med Ine. 

Jeg syns ikke dette er noen heldig situasjon å være i, og jeg skulle helst ønske å slippe denne bekymringen. Jeg klarer jo ikke la være å forestille meg det aller værste. Jeg tørr ikke engang tenke på det. Vi kommer til å samarbeide så godt vi kan og gjøre alt for å ha de på vår gode side. ALT for å unngå det værst tenkelige utfallet. 

Nå er det jo slik at vi vet at på en slik undersøkelse så kommer det til å dukke opp ting. Ting fra fortiden såklart, men de vet jo allerede at vi har en mørk fortid og det er jo derfor de er i kontakt med oss. Uansett så er jeg redd for om de skal reagere på noen av opplysningene de får om oss. Jeg vil bare bli ferdig med dette NÅ ! Jeg kommer til å ha denne bekymringen hengende over meg helt til vi får et endelig svar på undersøkelsen. Spørsmålet er jo ikke om hun skal få være hos oss, men om vi skal ha et oppfølgingstiltak av barnevernet. Helt ærlig så har det ikke noe å si for meg om vi har det så lenge hun får være hjemme hos oss, med oss, det er alt jeg bryr meg om ! 



 

 

Den viktige tilknytningen


 



Når Ine er våken og oppmerksom, og ser på meg med kjempe store øyne, blir jeg ofte rørt til tårer ! Hun smelter mammahjerte mitt ! Jeg føler eksplosjoner av gode følelser om dagen. Dette på grunn av henne. Hun gjør meg så godt og jeg vil gi henne alt !

Jeg er der for barnet mitt. Alltid. Det er viktig å være der for henne når hun trenger det. Jeg lar henne ikke ligge og gråte, jeg lar henne ikke gå med bæsj i bleia, og jeg lar henne ikke vente på mat når hun er sulten. Jeg gir henne alltid trøst, uansett hvor og når og så lenge hun trenger det. Jeg vil gjøre henne så trygg på meg som overhodet mulig. Jeg vil at hun skal føle at mamma er der, alltid. 

Tilknytningen til barnet ditt er super viktig. Barn som opplever kjærlig og stabil tilknytning, har lettere for å utvikle seg til trygge voksne med god selvfølelse og evne til å knytte egne stabile relasjoner. Barn som derimot ikke får den tilknytningen de trenger fra mor og far kan få problemer senere i livet. 

Det er viktig for barnet at foreldrene er psykisk friske for at de skal kunne skape denne tilknytningen. Jeg sier ikke at voksne som sliter med psyken ikke kan bli gode foreldre, da jeg selv har slitt med depresjoner tidligere, og jeg vet at jeg er en god mor, men om jeg hadde hatt en depresjon nå så er jeg ganske sikker på at jeg ikke hadde klart og skape samme tilknytning til barnet som jeg har gjort nå. Når du har en depresjon så føles alt tungt og leit og det kan svekke evnen til mor til å tilknytte seg på samme måte som en "frisk" mor. Selv om man har de samme følelsene for barnet og vil ta så godt vare på det som overhodet mulig, så føler barnet mors depresjon, og vil kanskje ikke føle tilliten på samme måte som det vil hos en "frisk" mor. Har man en depresjon så har man heller ikke like mye overskudd som før, lite energi, lite glede i ting, noe som er nødvendig for at et barn skal føle seg tatt vare på. 

Tilknytning handler om sterke følelsesmessige bånd mellom to personer som føler tillit til hverandre. 

"I den første tiden lærer barnet seg å føle en grunnleggende tillit. Barnet lærer hvordan dets egen atferd påvirker omgivelsene. Å besvare et spedbarns gråt med trøst gir barnet en opplevelse av at det kan stole på verden. På den måten bekrefter man barnet og hjelper det med å føle trygghet og tillit. Hvis en ikke bryr seg om barnets signaler, eller ofte reagerer uforutsigbart, kan det påvirke tilknytningen negativt. Hvis babyen føler seg forlatt, rammes den av angst, som går over til gråt og fortvilelse"

Jeg har akkurat begynt å lese spedbarnsboken. Akkurat nå leser jeg om barnets språkutvikling. Denne boka syns jeg er til god hjelp. Nå er det jo slik at alle barn er forskjellige men den gir meg likevel en liten pekepinn om jeg er usikker. Anbefaler alle nybakte foreldre og lese denne for å få en bedre forståelse for barnet. Jo mer kunnskap du har jo bedre evne har du til å tolke barnets signaler og gi passende respons. 



 

 

 

Når far er fantastisk ! Dette fungerer faktisk

Som forventet så fikk Ine luftsmerter igjen i går kveld. Vi hadde gitt henne 5 dråper med semper tidligere på dagen så når luftesmertene ble som værst på kvelden ga vi henne sukkervann. Jeg er litt usikker på om det hadde noen effekt, men noe som hadde umiddelbar virkning var massasjen hun fikk av pappan sin !  Han masserte føttene hennes mens han hold knærne hennes bøyd opp mot magen. Hun sovnet faktisk ! Helt utrolig <3 Det var 3 hærlige timer med søvn før hun våknet igjen og skulle ha mat. Hun var ikke plaget når hun våknet heller, så det er fullt mulig at semper dråpene og sukkervannet også hadde en effekt. 



I dag var første dagen jeg tok meg en dupp midt på dagen. Jeg er så stressa på dagtid at jeg klarer ikke og legge meg for å slappe av selv om jeg kan, men i dag sovnet både jeg og Ine på sofaen mens far var ute og fisket. Det var helt nydelig.Det var en så god følelse og kunne slappe så godt av sammen. 



Jeg er fortsatt ganske følsom etter fødselen. Jeg føler meg veldig sårbar, og jeg feller ofte noen tårer fordi alt er så overveldende. Alt er nytt, og jeg er ikke 100% sikker på alt jeg gjør. Når kvelden kommer så er jeg så sliten at jeg strever med å holde øynene åpne, når morgenen kommer føler jeg meg heller ikke uthvilt. Alle dagene går i ett og jeg klarer ikke helt og henge med på noe annet enn hva som foregår her hjemme. Alt fokuset mitt er på Ine, og det er der det skal være. Det er rart og tenke på at det bare er 12 dager siden hun kom til, siden det føles ut som hun alltid har vært her <3 

 

 

Våkne netter

11 dager etter fødsel og jeg syns hun vokser alt for fort ! Jeg mimrer allerede til bilder av da hun var nyfødt så nå skjønner jeg virkelig hva folk mener med å ta vare på tiden ! Den går alt for fort.

I dag har jeg og Ine kun holdt sofaen. De to siste netterne har hun vært veldig plaget av luftsmerter noe som sliter på oss alle tre. Det blir lite søvn, frustasjon og litt. Hun har grått utrøstelig og vi hører på gråten hennes at hun har vondt. Det gjør oss også vondt !

Jeg har prøvd og gi henne en døgndose med semper dråper i dag så får vi se iløpet av kvelden om dette hjelper.

Om hun plages like mye i natt så har jeg fått noen tips om hva vi kan prøve og gjøre:

• sukkervann << Sukkervann lages ved å løse 1 strøken spiseskje sukker (evt. 2 ved manglende effekt) i 1 dl kokt vann. Oppløsningen avkjøles og kan oppbevares i kjølesakp i inntil 2 døgn. Ved hjelp av en doseringssprøyte gis 2 ml lunkent sukkervann ved kolikksmerter. Behandlingen kan gjentas hver 1.-2. time ved behov>>

• fot og mage massasje << dra tommelen opp og ned i midten av foten og massere magen i sirkelbevegelser>>

• sykle med bena og dytte bena forsiktig opp mot magen

• vugging og vibrasjoner kan også være med på og lindre

• ikke amme for ofte, la henne spise seg mett, ikke bytt bryst for ofte og sørg for at hun får opp litt luft innimellom (flere ganger under ammingen)

• et varm bad kan gjøre til at hun roer seg

Om dere har noen flere råd så tas de mot med stor takk !

Kolikk hos spedbarn: https://www.vitusapotek.no/kolikk-hos-spedbarn/a/A264

Det er viktig at vi bevarer roen selv om hun har vondt, slik at hun føler seg trygg.

Nå har hun sovet i mange timer på brystet mitt. Hun har funnet seg en behagelig stilling som tydeligvis lindrer luftsmertene. (Slik hun ligger på bildet)

Jeg liker ikke å være ute

Prinsessa mi får stelt neglene sine av pappa <3



Jeg nærmest hater turene våre ute. Nå har vi vært ute og gått med Ine 3 ganger siden hun kom til og jeg liker det ikke. Jeg blir sinnsykt stresset av at hun kan begynne å gråte og at jeg ikke vet om jeg har mulighet til å ta henne opp av vogna med engang. Jeg hater å trille mens hun gråter og jeg kan ikke kontrollere det. Når hun våkner, griner og må ha mat så blir jeg super stressa for å finne en passende plass og amme på.

Jeg klarer ikke tenke helt klart i situasjonen.Jeg klarer ikke å ta valg. Jeg klarer ikke engang se hvor vi kan sette oss ned selv om jeg står rett ved en cafe. Jeg blir bare skikkelig surrete, stressa og frustrert på samme tid.

Jeg føler også at det er bare jeg som blir slik, at andre mødre ikke plages med dette på samme måte. Jeg syns det er kjempe vanskelig og forholde seg til. Jeg håper virkelig dette går seg til siden dette gjør til at jeg bare vil være inne med henne.

Det er jo så fælt å høre henne gråte og jeg vil gjerne hjelpe henne på sekundet !

I natt har hun slitt med luftplager i mange timer stakkar! Vi måtte bytte på og trøste henne. Det var vondt i både mamma og pappa hjerte å se henne gråte seg illrød i ansiktet av magesmerter ! Jeg har hørt at semper dråper skal være bra for luftsmerter og tenkte og prøve ut det i dag.

Akkurat nå ligger hun ved siden av meg i sengen og sover søtt <3

Pappa Yngve har nettopp vasket og ryddet hele leiligheten og jeg gleder meg til å stå opp !

God helg alle søte små <3


Fordi kjæresten min elsker meg <3

 

Vi elsker å være nybakte foreldre <3



 

36 uker gravid VS 9 dager etter fødsel
 

Vi valgte og reise hjem fra sykehuset 3 dager etter fødsel. Vi hadde egentlig tilbud om å være der i 5 dager. Jeg var litt usikker da vi dro men da vi kom hjem kjente jeg roen. Jeg kunne senke skuldrene litt. Jeg var så glad for at vi bestemte oss for å dra hjem. Jeg følte meg mindre syk og svak, og følte et mye større ansvar ! Vi var hjemme. Jeg elsker å være mamma. Jeg elsker at et lite menneske er helt og holdent avhengig av at vi tar oss av henne. Jeg elsker at hun trenger oss mer enn noe annet her i verden. Jeg klarer ikke ta øynene min fra henne. Hun er det nydeligste i hele verden for meg. Hun er en veldig behagelig sjel. Dette er tredje natta på rad der vi alle har sovet. I natt prøvde vi på å legge henne litt i sin egen seng slik at hun ikke blir alt for avhengig av å ligge tett inntil mor for å sove. Vi la henne da klokka 01.00 i natt og der sov hun til kl.04.00 da hun våknet for å spise. Deretter sovnet hun inntil brystet mitt igjen. Slik lå vi i 6 timer <3 

I dag fikk hun person nummer og vi har registrert navnet. Hele navnet hennes ble Ine Andersen-Udjus. Nå har det jo blitt slik at om barnet skal ha begge foreldrenes etternavn så må man ha med bindestrek, vis ikke så må man ha det ene som mellomnavn. Personlig så syns jeg bindestreken var fin :) 



Mens jeg gikk gravid forberedte jeg meg på å aldri få tid til meg selv mer, eller iallefall veldig lite, men slik er det jo ikke, ikke enda vertfall. Jeg får masse tid til meg selv om jeg trenger det. Livet er selvfølgelig veldig annerledes men vi føler ikke at hun tar opp mer tid av oss enn vi ønsker. Jeg får tid til meg selv når jeg vil, far får tid til seg selv når han vil. Far drar på trening om dagene mens jeg og Ine er hjemme og har mamma og tid for oss selv. Vi får tid til husarbeid og helt ærlig så har vi mye mer orden i hjemmet nå enn før hun kom til. Jeg hadde jo planer om å legge ut ekte bilder av hvor rotete det kom til å være her da vi fikk dårlig tid til husarbeid men det ser jo faktisk helt strøkent ut her hjemme. Nå må jeg jo nevne at far er veldig flink til å rydde og gjøre rent til jeg og Ine står opp. 

Akkurat nå sitter far og får Inekos mens mor blogger seg ferdig før far skal dra på trening så jeg får min dyrebare kosestund med Ine. I dag skal vi også ta oss en tur ut igjen ! I dag må vi være litt forsiktig med sola og vi må nok innom apoteket og kjøpe solfaktor til Ine, selv om hun ikke skal være i solen så kan man jo aldri være for forsiktig. 

Slik beskytter du babyen i sommervarmen: https://www.babyverden.no/baby/slik-beskytter-du-babyen-i-sommervarmen/

<3 

 

 

Vær aktiv i svangerskapet !

 

Kvinner som er fysisk aktive under svangerskapet opplever enklere svangerskap og fødsler, har bedre selvfølelse, legger mindre på seg og har færre komplikasjoner enn kvinner som ikke er fysisk aktive under graviditet !

Dag 4-6

                   

Dag 7

Dag 8

                                                                                                       

Kan man kose seg litt ekstra i svangerskapet ? 


ja, man skal kose seg når man er gravid,MEN man trenger ikke bruke graviditeten som en unnskyldning til å ikke være aktiv eller og spise usunt ! Både barnet i magen og mor tjener på at man ikke overdriver sukker og fett inntaket under svangerskapet, og at mor holder seg i fysisk aktivitet ! Når jeg sier dette så mener jeg ikke at alle skal trene 4-5 ganger i uka og bare spise grønnsaker ! Spis normalt og beveg deg litt ekstra ! Ikke ligg på sofaen og spis godteri og brus vær dag fordi om du er gravid ! Under mitt svangerskap trente jeg 4-5 ganger i uka og jeg spiste relativt sunt. Jeg skeiet ut med godteri og brus av og til, når jeg hadde skikkelig lyst på det, og jeg kan se på kroppen min nå at jeg har tjent på å være streng med meg selv.

Selvfølgelig skjønner jeg at det ikke er alle som er i like bra form i svangerskapet og at det kan være vanskelig for mange og være aktive. Jeg sier ikke at du skal presse deg til å trene, men om du føler deg i form til å være aktiv så vær aktiv ! 

Her er en artikkel om fysisk aktivitet under svangerskapet: https://helsenorge.no/gravid/trening-graviditet-og-fodsel

Helsenorge anbefaler gravide og være aktive i minst 30 minutter 5 dager i uka ! 

Jeg var kanskje i overkant aktiv i svangerskapet. Jeg var veldig streng med meg selv. Vis jeg en dag var iårlig form så presset jeg meg likevel til å dra på trening. Jeg fikk dårlig samvittighet om jeg ikke hadde trent en dag. Nå må jeg jo også nevne at jeg drev kun med styrketrening, og litt bøy og tøy ! Jeg er veldig sløv til å ta ibruk tredemølla ! 

I natt har jeg og Ine faktisk tilbrakt hele 13 timer i senga ! Jeg er ganske så sliten når jeg går og legger meg og jeg føler meg heller ikke uthvilt når jeg våkner om morningen.  Ine har bestemt seg for å bli veldig stor og derfor spiser hun store deler av natta. 

I dag er det 8 dager siden fødsel og jeg har allerede lyst og dra på trening, fordi jeg føler meg i såpass bra form. Magen min har også minket enormt. Det er synd vi ikke har en badevekt så jeg kunne veid meg men jeg vil tro at jeg har gått ned ca 8 kg etter fødselen. Jeg veide 62 kg på det meste. Jeg gleder meg sånn til jeg kan begynne å trene og få kroppen min helt i form igjen. Jeg har jo som et mål og stille i bikini fitness i 2018 ! 
 

Uke 10 - 14

 

Uke 17-19

uke 20-24

 

Uke 25-29

Uke 30-34

Uke 35-39


 

 

Jeg har aldri før vært så lykkelig! Dette er alt

I dag er Ine 1 uke gammel ! <3 Hun veier 2920 gram, er 47 cm lang og har en hode omkrets på 33 1/2. Hun har faktisk hatt en vektøkning på 35 gram siden kontrollen i går og tilsammen 320 gram siden fødselen. Vi hadde vårt første hjemmebesøk av helsesøster i dag og fikk bare positive tilbakemeldinger.



I natt har jeg ikke tellingen på hvor mange ganger jeg har ammet henne, det har gått i et sett, og det gjør det enda, hun er ikke helt fornøyd, hun gråter og har vondt i magen, samtidig som hun vil ha mat vært 10 ende minutt. Jeg vil ikke si det er direkte slitsomt men jeg merker at hun er her :) Hun har enda ikke sovet i dag så når hun først sovner nå så sovner hun nok godt. Hun sliter litt med luftsmerter i magen og jeg har derfor sluttet å drikke brus for å se om det hjelper.

Vi har ikke bestemt oss for om vi vil begynne å gi henne smokk enda. Så lenge hun ikke absolutt "trenger" det så ser jeg ingen grunn til å venne henne på det. Så langt går det helt fint uten ! Hun får mat så ofte hun vil og da får hun stimulert suge behovet samtidig som hun får trøst, nærhet og hun blir mett. 

Mammakos <3


Mammakos <3

I natt våknet jeg et par ganger at hun var glovarm og det rant svette av henne. Det gjorde meg ganske redd. Jeg tenker at det kanskje har noe med tisselakenet og gjøre, samtidig som at vi ligger ganske tett inntil hverandre. I natt skal jeg prøve og legge henne litt lenger unna meg, under egen dyne. Jeg skal også fjerne tisselakenet. Jeg ofrer heller madrassen enn at hun skal ligge og koke om natta. Jeg blir jo også redd for at hun skal overopphetes !

Selv om hun sover så går vi ikke rundt på tærne. Vi bråker akkurat like mye som ellers. Vi vil venne henne på litt støy. Det vil gjøre det veldig mye enklere for både oss og henne, nå og i fremtiden. Hun reagerer ikke på høye eller plutselige lyder og det er et godt tegn. Hun virker veldig trygg, og med all grunn. 

I går tok vi det første badet ! det syns mor var litt skummelt. litt pga grepet jeg skulle ha på henne som jeg ikke helt følte at jeg mestret 100%. . Hun likte det ikke, hun ble faktisk litt redd, men det kan være fordi hun merket min usikkerhet. Det blir nok bedre neste gang ! 

  
 

Denne vippestolen er helt suveren ! Vi merker at hun lytter til musikken og blir rolig av den, samtidig som den både gynger og vibrerer. 

Jeg trives veldig godt som mamma. Jeg føler ikke bare at jeg har en ny mening med livet men livet mitt føles så mye enklere, og lettere. Jeg føler meg mer samlet og føler at jeg har mye mer på kontroll på ting. Jeg merker at dette er starten på en helt utrolig reise og jeg ville ikke byttet det ut med noe som helst ! Dette er alt for meg. Jeg blir emosjonell av å tenke på hvor lykkelig jeg er og skriver dette med tårer i øynene. 

Jeg har aldri før vært så lykkelig !

 

 

 

Far er like viktig som mor

Far blir flau når han må være med på selfie midt på gata :) !


 

Hva om jeg ikke får morsinstinket? Det tenkte jeg ofte. Det bekymret meg veldig. Da jeg gikk gravid følte jeg ikke at jeg hadde de rette følelsene for det lille nurket i magen. Jeg viste at hun var mitt barn og at jeg skulle ta vare på henne, men jeg var urolig for å ikke FØLE det da hun kom, at hun var min og forsvare og min å ta vare på. 

Jeg kan ikke beskrive følelsene mine da hun ble lagt på brystet mitt for første gang. Det var blandet. Jeg kjente på både redsel, glede og forvirring. Men det tok ikke lenger en et par timer før jeg kjente morsinstinktet. Jeg ble urolig og følte en stor trang til å ha henne tett inntil meg og beskytte henne og gjøre henne tilfreds. Disse følelsene blir sterkere og sterkere for hver dag som går. Jeg er ofte urolig og slapper egentlig aldri helt av når hun ikke er i armene mine. Jeg er alltid på vakt. Det er en god følelse samtidig som det gjør meg litt nervøs. Jeg blir nervøs for alle "farene" hun kan bli utsatt for. Ting jeg ikke kan kontrollere. Jeg gjør alt jeg kan for at hun skal ha det bra og legger henne sjeldent ned om hun ikke virker 100% fornøyd. Morsinstinket.  Når hun gråter og jeg ikke helt vet hva hun gråter for, så blir jeg ikke irritert, jeg blir ikke sint, eller lei, jeg blir frustrert over at hun har det "vondt". Jeg blir lei meg når hun gråter. 

Hun gråter sjeldent. Hun ligger for det meste og sover. Hun er en liten sove dukke. I natt sov vi alle tre gjennom hele natten. Hun våknet tre ganger, fikk mat og sovnet inntil brystet mitt. Ja takk til flere slike netter. Det er så ubeskrivelig godt å våkne med henne inntil meg og se at hun har det bra. Hun har alt hun trenger og hun får all den kjærligheten hun trenger av oss begge. Selv om det gikk overraskende bra i natt så vet jeg jo at alle netter ikke er like behagelige så jeg har allerede pumpet melk som står i kjøleskapet så far kan mate henne om jeg er for sliten. Dette syns jeg også er en god måte for far å kunne delta i matingen. Min kjære har allerede uttrykt at han misunner nærheten jeg får med henne da jeg ammer. Far er like viktig som mor og jeg syns også det er viktig at de to sammen får oppleve "ammingen" selv om det ikke blir like nært som hos meg så vil hun føle på at far også kan gi henne det hun trenger. 

I dag var vi på kontroll for å sjekke vekten hennes. Siden hun veide 2600 da hun kom til så har jeg måtte gi henne tillegg på morsmelk 3 ganger i døgnet. I dag på kontrollen fikk vi beskjed om at det trenger vi ikke lenger og gjøre da hun faktisk har gått opp 285 gram på 4 dager. Hun veier nå 2885 gram og det var vist en imponerende vektoppgang ! Stolt mor og stolt far forlot sykehuset i dag !  

Siden hun nå har tisset på både meg og overmadrassen vår to netter på rad så gikk vi til innkjøp av tisselaken i dag. Hun sover med bleie men når hun ligger på siden så tisser hun tydeligvis utenfor bleia. Bleiene er også litt for store, selv om vi kjøper de minste vi finner på butikken, men dette går seg nok raskt til om hun fortsetter og vokse så bra som hun gjør nå ! 







 

 

Første turen ute i den store verden !

I går var vi ute i den store verden for første gang. Jeg var litt nervøs og spent på hvordan det skulle bli, spesielt siden det var uten barnefar og jeg følte meg litt utrygg på hvordan jeg skulle gjøre ting.

Alt kom plutselig litt brått på. Jeg viste at jeg skulle ha henne med meg, men det var langt ifra alt jeg hadde tenkt på. Mens vi gjorde oss klare, dukket det opp flere ting som jeg ikke hadde tenkt på at måtte gjøres. Stellebagen måtte pakkes og være med, hva skulle den inneholde? , jeg måtte bli enig med meg selv om hva jeg skulle ha i vogna ifh temperatur, hvilke klær skulle hun ha på? trengte hun lue? Hvordan legge sammen vogna? Om hun gråter mens jeg triller, triller jeg bare videre eller må jeg ta henne opp med engang? Det var litt stressende og ikke vite alle svarene, men alt årdnet seg helt fint og jeg kom frem til gode løsninger på alt!

• I stellebagen pakket jeg et skift, bleier, våtservietter, bleieposer og et ekstra helseteppe

• Jeg valgte og kle henne i en ullbody med med sparkebukse over, og en lue

• I vogna ble det kunn laken som underlag siden det var 20 grader ute, et helseteppe øverst i vogna slik at det skulle føles tryggere for henne uten og ha det helt åpent rundt hodet, et babyteppe og en tynn vogndyne

• Da hun gråt i vogna, var det fordi hun var sulten så jeg satte meg ned og ammet

Som sagt, jeg fant gode løsninger og ting falt naturlig på plass

Jeg dro med min beste venninde som også hadde med sitt barn på 4 mnd som jeg er gudmor til. Det var godt å være to i samme situasjon, dog jeg følte på at det kanskje var litt for tidlig for min del. Det er jo kun fire dager siden fødselen.

Hun sov hele bilturen men da vi kom fram til shoppingsenteret ble det med engang litt stress. Hun måtte både mates og skiftes med det samme vi kom fram. Jeg skulle sette meg ned og amme offentlig for første gang. Jeg har alltid sett på det og amme offentlig som veldig naturlig men jeg merket at jeg følte meg veldig blottet og litt utrygg i situasjonen, men jeg måtte komme over den kneika og vi greide det ! Med glans vil jeg si !

Det var faktisk en hyggelig eldre mann som stoppet opp og sa til meg hvor flink han syns jeg var som satt der og ammet, da han tydeligvis skjønte at det kunne være litt vanskelig. Det gjorde godt ettersom jeg følte at veldig mange stirret der jeg satt. Det var sikkert bare jeg som la ekstra godt merke til de rundt meg siden jeg følte meg litt utsatt. Etter ammingen sovnet hun med engang og jeg kunne legge henne ned i vogna igjen.

Jeg kjente på nervene heletiden mens vi var ute. Jeg var redd for alt og ingenting og følte meg veldig overbekyttende. Hun er jo helt forsvarsløs, noe som gjør oss begge veldig sårbare og jeg merket jeg var veldig på vakt. Alt i alt så syns jeg den første turen ute gikk fint men jeg håper jeg klarer og slappe av litt mer neste gang.

Nå ligger både far og barn og sover etter en ganske heltisk natt der mor har fått sovet mer enn far <3

Elsker jenta mi <3

Fødselen ! (Obs. Kan være litt detaljert) men ikke grov.

Endelig fikk vi møte prinsessa vår ! Og hun er nydelig !

Den 11.07.2017 kom verdens nydeligste prinsesse til verden ! Hun har fått navnet Ine <3

Ine ligger nå i sengen sin for første gang. Mamma sitter med prinsesse tiss på seg og spiser kjekse mens pappa er på trening ! Alt føles enda veldig uvirkelig. Følelsene kan ikke beskrives ! Jeg føler meg så velsignet og lykkelig. Hun har allerede blitt hele verden for meg! Jeg klarer ikke slippe henne ut av syne. Vi har samsovet vær natt og i natt var første natta i vår egen seng. Hun ligger helt stille inntil brystet mitt og lager ikke et pip. I natt våknet hun 3 ganger, spiste mat, og sovnet igjen med det samme. Ammingen er heller ikke noe problem, jeg har masse melk og hun spiser ofte ! Jeg har ikke vært så alt for opptatt av å lære meg teknikker på amminga. Jeg tar det veldig på følelsen og det funker for oss. En av de større problemene er jo for de fleste amminga, såre brystvorter, dårlig teknikk, stress, frustrasjon. Jeg tror de problemene blir værre når man tenker på det som er problem. Det er jo selvfølgelig et par ganger at hun ikke har tatt brystet og likevell vært missfornøyd med noe , og de gangene har det skapt frustrasjon hos meg så jeg skjønner veldig godt påkjennelsen til de som sliter litt med å få det til. På sykehuset ble jeg faktisk litt irritert over alle sykepleierne som kom å snakka om problemer med amming. Virka nesten som de ikke trodde på meg da jeg sa det ikke var noe problem. Mitt råd: ikke tenk på det som vanskelig før det faktisk er det.

11.07.2017

Jeg våknet med mensmurring kl. 06.00 og skjønte med engang at noe var på gang. Det tok et par timer før det begynte og komme milde rier. Jeg tok meg engang frem rie telleren på mobilen og fulgte med. Jeg ville at det skulle gjøre vondt så vi snart kunne tenke på og dra på føden. Men det tok jo alt for lang tid før jeg kjente store smerter så jeg bestemte meg for å være litt aktiv. Jeg tok meg en dusj og stelte meg, tok meg en tur ute i sola og gikk en liten tur før jeg dro hjem igjen. 1 time etter så hadde jeg så vondt at jeg ringte og spurte om vi kunne komme.

Da vi kom frem viste det seg at jeg kun hadde 1 cm åpning. Men jeg hadde rier på 1.5 minutt - dog det var 5 min mellomrom. Jeg fikk selv velge om jeg skulle bli eller dra hjem igjen.

Jeg er så sinnsykt gla vi valgte og bli siden det tok bare et par timer før jeg hadde så vondt at jeg viste ikke hvor jeg skulle plassere verken armer eller ben. Jeg prøvde alle mulige stillinger da riene kom, noen var jo bedre enn andre, jeg syns det var best og "sitte" mens jeg løftet meg opp fra setet under rien.

1 time senere hadde jeg 4 cm åpning. Nå kunne jeg få epidural. Ting tok litt tid og jeg hadde veldig vondt så jeg valgte og sette meg i badekaret i 30 minutter. Det var faktisk litt smertelindrende og jeg tror iallefall det fikk igang prosessen siden jeg fikk nesten ikke pause mellom riene etter badet. De kom veldig sammenhengende, og enkelte startet før den andre hadde gitt seg helt. Da sa jeg klart i fra om at nå kan jeg ikke vente mer og fikk satt epiduralen. 30 minutter etterpå hadde jeg 7 cm åpning. Epiduralen hadde akkurat rukket og virke. Den fungerte på 2 rier. Så kom pressriene. Disse riene syns jeg var veldig vanskelig og forholde seg til siden jeg har alltid fått høre at man føler en stor trang til å presse. Det gjorde ikke jeg. Så jeg skjønte faktisk ikke at jeg skulle presse. Ikke viste jeg heller at jeg nå kunne presse siden jeg hadde full åpning. Men da jeg endelig skjønte det og tok i alt jeg hadde og gi så var hun faktisk ute etter 4 kraftige press ! Hun lå med hode fast i åpningen rundt 1 minutt før hun kom seg helt ut. Da kunne jeg ikke presse siden jeg måtte vente på neste rie. Dette har jeg hørt skal være en ganske smertefull opplevelse men jeg opplevde dette som en liten pause. Jeg skulle små presse og puste om hverandre og da fikk jeg fokusen på noe annet enn smertene.

Da hun ble lagt på brystet mitt, var jeg helt i sjokk. Pappan var også lettere sjokkert. Vi bare stirret på hverandre. Ingen sa noe. Det var et veldig spesielt øyeblikk <3

Hun begynte med engang og søke etter pupp og det fikk hun med det samme.

Nå kan jeg høre at prinsessa mi driver og våkner til og vil sikkert ha litt frokost av mamman sin <3

Jeg er så lykkelig !

Tabu innlegg av meg? nei det skal snakkes om !

Dette er kanskje litt spesielt, men jeg har alltid sett opp til narkomane ! Da jeg var 11 år husker jeg noe jeg skrev i dagboka mi: "Drømmen min er og finne en narkoman og gjøre han til kjæresten min og gjøre han frisk" 

Jeg har alltid sett opp til "de kule" som drev med narkotika og kriminalitet og det var egentlig bare et spørsmål om tid før jeg var en av de. Jeg lyktes med det men jeg lyktes også med og komme meg ut av det før det var for sent. 

Selv om det liksom er et "tabu" tema nå som jeg skal bli mor så kan ikke jeg forandre på min fortid. Jeg kan ikke forandre på hva som har vært med på å forme meg og gjort meg til den jeg er i dag. Og jeg kan faktisk ikke slette minnene, lærdommen, sorgen, smerten, eller rusen fra minnet mitt. Jeg som alle andre, tenker tilbake på ting. Jeg mimrer også om de gode stundene. Jeg er takknemmelig for lærdommen av mitt "tabue" liv. 

Mitt syn på narkomane i dag har forandret seg fra jeg var 11 år. Jeg ser ikke opp til dem, jeg er ikke sinte på dem og jeg syns heller ikke synd på dem. Jeg ser kun på de som personer som har valgt en annen vei. Jeg tror heller ikke på selve avhengigheten av et stoff. Det var ikke selve stoffet som gjorde meg avhengig, det var alt rundt det, alt dramaet, all spenningen, kriminaliteten, de spesielle personene, adrenalinet av å gjøre noe galt og måten rusen fikk meg til å kunne være den jeg ville. "den kule" uten angst. Jeg tror ikke lenger på folk som sier de prøver og slutte. Det er godt mulig at de selv TROR at de prøver men vis du virkelig vil, så er det ingenting som tilsier at man ikke skal få det til ! Alt handler om viljestyrke ! 

Jeg tror ikke på at noen kan "tvinges" til å slutte. Jeg tror på at personen som sitter i det må ville dette helt av seg selv. 

Jeg har alltid slitt med nerver og angst, men det var ikke derfor jeg begynte og ruse meg. Jeg begynte faktisk og ruse meg fordi jeg syns det var kult, og jeg ville være som de kule. Jeg syns det var spennende og gøy !  Grunnen til at jeg fortsatte var også fordi jeg syntes det var gøy ! Men en annen viktig grunn til at jeg ble avhengig av denne livsstilen var at jeg gjorde meg til en "uforstått person" jeg trengte ikke å tenke på å oppføre meg normalt. så lenge jeg hadde rusen min så følte jeg meg fri til å oppføre meg og opptre akkurat som det passet meg, uten nerver !  Jeg følte alltid at jeg tenkte klart. Jeg oppførste meg dårlig med vilje fordi jeg ville vise for meg selv at jeg ikke var redd. Jeg ville være den som folk så på som "den gale i hodet" og jeg gjorde alt jeg kunne for å gjøre meg verdig den tittelen, og jeg syntes det var dritkult. Nok om det. Jeg ville bare skrive litt om det, siden det er noe jeg tenker på for tiden. Nå som jeg har lagt tiden med rus bak meg så føler jeg for å analysere meg selv og mine grunner til at jeg gjorde det i over så lang tid og hvilke følelser det fikk frem i meg. Hvem vet, kanskje er det noen som leser dette som trenger og lese det, og da har jeg gjort en god jobb mener jeg ! 

hele livet mitt forandres om 5 dager, men det betyr ikke at jeg ikke kan dele tankene mine, og logisk nok så er fortiden min i tankene mine av og til. Jeg kjenner fortsatt på at det er en stor omstilling og jeg kan heller ikke nekte på at jeg har forandret meg som person av årene med med mitt tabue liv. Jeg tenker ikke likt som før jeg begynte med rus, jeg føler meg heller ikke som den samme, men siden jeg startet så tidlig så kan det jo bare være fordi jeg har blitt eldre. 

I mange år har jeg kun hatt meg selv og tenke på, og jeg har ikke akkurat vært flink til å ta vare på meg selv. Det som reddet meg var rett og slett kjærligheten ! Her sitter jeg nå med min store kjærlighet og om 5 dager blir vi en familie ! jeg syns det er så utrolig fasinerende hvordan livet mitt har forandret seg så mye på så kort tid. Jeg fasinerer meg selv, rett og slett. Jeg har kun meg selv, staheten og viljestyrken min og takke for at jeg har kommet så langt. Og så klart min kjære som gjorde at jeg faktisk VILLE velge en annen vei i livet ! 

 

Fullmåne fødsel?

I dag er dagen ! Det er fullmåne og det er flere som tror at i dag er dagen for fødsel ! Vi får se da :)

Jeg håper jo selvfølgelig at det blir slik ! Bagen er klar, flasker og smokker er sterilisert, leiligheten er skinnende ren, jeg er uthvilt og alt ligger til rette for å kunne komme hjem fra sykehuset med den lille prinsessa vår !

Jeg har fortsatt ikke kjent noen tegn til at det skjer noe men det er lenge igjen av dagen. Jeg tenker vi tar oss en liten tur på trening i løpet av dagen så får vi se om det hjelper noe som helst !

I dag er jeg 39+5 uker påvei og det er 5 dager til termindato.

Jeg har ikke skrevet noe innlegg de to siste dagene, rett og slett fordi de to siste dagene har vært et lite mareritt. Følelsesmessig sett så har jeg vært en berg og dalbane. Mye gråt og forvirrende følelser i sving. Jeg tok meg selv i å begynne å gråte av at min kjære syns det var plagsomt at jeg tygde pimp i senga liksom. Føler meg jo kjempe dum når jeg innser situasjonen. Det er som at følelsene reagerer før hjernen min rekker og finne ut hva som foregår. Man blir sliten av å gråte mye, men i dag våknet jeg heldigvis opp helt uthvilt !

Psykisk forberedelse til fødselen

Tenkt jeg skulle skrive litt om tankene mine rundt fødselen. Først så gruet jeg meg veldig og jeg hadde på kanten til fødselsangst. Dette har roet seg nå og jeg tenker at dette skal gå bra. Jeg må ikke psyke meg UT men OPP! Dette er mine tanker for å roe ned nervene:

Kroppen min er jo laget for å gjennomgå dette og jeg stoler på at den vet hva den skal gjøre. Jeg er forberedt på og jobbe sammen med kroppen min og lytte til den. Jeg skal prøve så godt jeg kan og slappe av og la all stress stenges inne en plass i hjernen der jeg ikke kommer til.

Det kommer til å gå bra og det kan faktisk hende at jeg ikke syns det er så vondt som alle sier.

Alle sier jo at det er vondt og jeg skjønner at det ikke er smertefritt.

Jeg håper på en ukomplisert fødsel og jeg er ganske sikker på at kroppen min klarer dette helt fint !

Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg stiller meg til smertelinndring, altså epidural. Jeg vil ta det som det kommer og se an smertene.

En av bakdelene med epidural er jo at fødselen kan ta noe lenger tid. Den hemmer smerte men den hemmer også sammentrekningene i livmora.

Jeg VET at jeg kommer til å være utrolig sårbar etter fødselen og er ikke helt sikker på hvordan jeg stiller meg til besøk samme dag. Jeg tror jeg trenger iallefall en dag på følelsene mine og å bli litt kjent og vant med babyen vår før jeg vil slippe til noen andre.

Et stk irritert meg

Irritasjon ! Folk irriterer meg! Jeg tar buss vær dag og ser ofte tilfeller av folk som reiser seg slik at både eldre og barn får sitte, men jeg, jeg må stå. Ser de ikke magen min eller fortjener ikke gravide en sitteplass mer enn andre på bussen?? Gud så irriterende !

Jeg var innom en sportsbutikk her om dagen for å se på treningsklær. Da sto jeg som vanlig og så på en topp i str xs som jeg nå gleder meg til å kunne bruke. Så kommer ei som jobber der "nei men du får da ikke på deg denne" nei takk for den informasjonen tenkte jeg. Jeg ser jo selv hvilke klær jeg får på meg og ikke. Jeg trenger ikke og bli påmindt at jeg ikke kommer meg inn i min faste størrelse ! Det er trasig nok som det er !

Det er helt greit for meg og ikke bli lagt merke til , men folk trenger jo ikke komme springende inn i meg ! Jeg takler ikke å gå på trange folksomme steder nå ! Folk er så uhøflige. De dytter og presser seg forbi. "Ja jeg skjønner du vil frem, men jeg går faktisk her, ta hensyn" !

Jeg liker kun meg selv og mine fortiden ! Hormonella kan dere kalle meg nå :)

Her et veldig vakkert bilde av meg på trening. Føler meg som en skikkelig bums i disse klærne men jeg har ikke treningsklær som passer meg lenger. Detter var en hard dag på trening. Det skal liksom bare en squat til for at jeg higer etter pusten. På dette bildet var jeg ganske klar for å gi opp treninga for dagen MEN så klarte jeg faktisk og motivere meg selv til å trene mye mye lenger enn vanlig !

Får ikke kontakt med hjernen min

Jeg vil bare ligge og sove hele dagen ! Det er ikke godt å stå opp, men det blir bedre utover dagen. Det er bare litt slitsomt og komme i gang. Hvilke klær skal jeg ha på meg i dag? det er et godt spørsmål siden ingen av klærne mine passer lenger. Alt strammer for mye rundt magen og jeg syns det er bortkastet og kjøpe gravidklær nå som det bare et litt over 1 uke igjen. Det beste er og holde seg hjemme å gå rundt i så lite klær som mulig. Hadde været fulgt med på at det faktisk er en sommer måned nå så kunne jeg gått i kjole ! Dette må være den verste sommeren jeg har sett hittil ! Når det kommer til været altså.

Jeg blir rett og slett dårlig humør av å se ut. Dette skal jo liksom være en hyggelig tid med grilling og sol ! Jeg vil ha brunfarge ! Været er så absolutt ikke på min side og det gjør meg faktisk så sint at jeg lar det gå utover dagen min i dag. (ta det med litt humor) 

Har jeg pakket rette klær i fødselsbagen? nå har jeg pakket opp og ned så mange ganger at jeg har mistet kontrollen over hva jeg har oppi der. Jeg tror det er best og la den ligge som den er nå. Det er jo ikke krise uansett, vi bor liksom bare 10 min gangavstand sykehuset ! Føler meg så innmari kontrollfreak. Jeg får panikk vis jeg føler at det er et eller annet jeg ikke har kontroll på. Bare jeg ser et skittent glass stå på kjøkkenbenken så kjenner jeg at det vrir seg inni meg. Det jævla glasset skal jo ikke stå der ! himmelens navn liksom. Jeg hadde ikke klart og levd med meg selv nå så all ære til min kjære som holder ut !  Nei nå er det på tide at lille trille forlater hotellrommet sitt så jeg kan bli meg selv igjen ! Så får jeg håpe at jeg havner i en beroligende ammetåke ! 

Er jeg sulten? Må jeg på do? Er jeg egentlig klar til å legge meg nå? Er jeg sliten? Orker jeg og vaske leiligheten? Er det egentlig rent nok her? Har vi alt vi trenger? hva om det ikke er nok? Er det for trangt her inne? Hvorfor er jeg irritert? Spiser jeg rett? hviler jeg nok? Liker jeg egentlig tannkremen min? Må jeg ha en ny hårbørste? 

Ja, slik er det i hodet mitt om dagene. Det går også veldig mye i surr. Jeg er så fokusert på fødsel og tiden etter at det virker ikke som hjernen ikke får til å svare meg på alt det andre jeg lurer på.  Jeg er hormonell og føler meg veldig ustabil i humøret. 

Jeg ser kanskje trivelig ut, men det er jeg ikke :)





 

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017
hits